Onsdag 27.april kom kravet vi alle har ventet på. 11,567 milliarder kroner la Norges Bondelag og Norsk bonde- og Småbrukarlag frem til Staten. Dette betyr i praksis at hvert årsverk vil få 125.300 kroner. Grunnen til det rekordhøye kravet er ganske enkelt. Våre bønder i Norge står i en ekstraordinær situasjon, der en ser store endringer som rammer bonden. Tilløpet til dette jordbruksoppgjøret har helt andre dimensjoner enn det en vanligvis forholder seg til. Derfor må det store summer til, men om det er nok er ikke godt å si. Leder i Norges Bondelag Bjørn Gimming er klinkende klar på hva som må til; «Dette kravet er det som må til for å kompensere for ekstraordinære kostnader, løfte bondens inntekt og bidra til matsikkerhet»

Jordbruket opplever en kostnadsvekst uten sidestykke. Dette gjør at inntekten stuper, og nesten hver dag kan en lese i våre lokalaviser om bønder som må trappe ned, eller slutte helt med sin virksomhet.I flere år har inntekstveksten vært lav, og nye tall fra Budsjettnemda for jordbruket viser et voldsomt fall i inntektene for 2022. Skal en få med seg bonden fremover, og trygge norsk matberedskap, må en løfte alle produksjoner. Størrelse eller hvor i landet gården din ligger, bør ikke ha noe å si. I dag har Norge en selvforsyningsgrad på rundt 40 prosent, og det er bred politisk enighet om at dagens matberedskap er for svak. Å sørge for høyest mulig produksjon i 2022 og 2023 er svært viktig. Med verdensbildet en ser i dag, kan det ikke være vanskelig å forstå at maten vi selv produserer aldri har vært viktigere.

sau

Jordbrukets forhandlingsutvalg krever blant annet:

  • En inntektsvekst på 125.300 kr per årsverk i 2023. Av dette går 100.000 kr til å tette gapet mellom bondens inntekt og andre grupper.
  • Styrking av tilskudd til alle produksjoner
  • Tilskudd fordeles gjennom trappetrinn som legger til rette for lønnsomhet i alle bruksstørrelser uten at samla produksjon går ned.
  • Økning i alle målpriser
  • Økte frakttilskudd
  • Innføring av dyrevelferdstilskudd

 

Hvorfor skal andre enn bøndene bry seg:

  1. Arbeidsplasser: Landsbruksstøtte til bøndene, bidrar igjen til 140-150 milliarder i verdiskapning i industrien. Dette er arbeidsplasser for hele landet.
  2. Matvaresikkerhet: At Norge har en høy selvforsyningsgrad, bidrar til sikkerhet og trygghet for norske forbrukere. Norge har også strenge krav til matproduksjon og dyrevelferd, som gir trygge matvarer.
  3. Bosetting: Jordbruket sørger for levende bygder, at folk kan bo i hele landet – både på bygd og i by – og ikke minst at kulturlandskapet ivaretas. Dette er goder som tilfaller hele landet.

 

Onsdag 4.mai vil staten legge fram sitt tilbud til jordbruket. Forhandlingene skal være avsluttet 16.mai, og vi håper bøndene får det de fortjener. Noe en kan tenke på er at bønder, som i gjennomsnitt har blant de laveste lønningene, har en av det høyeste kostnadene. Er dette riktig? Svaret er klinkende klart, nei!